blenkje | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Av blink; beslektet med blank

Sette merke på tre som skal hogges

Være i skogen og blinke

Blinke ut

Velge ut og sette merke på tre som skal hogges; i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave

Blinke ut kandidater

Han var blinket ut som ny leder

VERB

Fra tysk

Lyse i mer eller mindre skarpe blink

Stjernene blinker

Bilen blinket med frontlysene

blunke

SUBSTANTIV

Spesiell stempelfigur til å slå inn i en blink

SUBSTANTIV

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehammeren), brukt til å blinke med

nynorskordboka

blenkje, blenke

VERB

Av blank

skine, stråle, glime

Sjå stjerna som blenkjer

Det blenkte i krystall