bokmålsordboka
VERB
Av ad og vare
Varsle om uheldige følger; varsku
Hvordan skal vi få advart henne?
Han lot seg ikke advare
Jeg bare advarer deg!
Det advares mot å svømme like etter at en har spist
ADJEKTIV
Av advare
Som advarer; formanende
Noen advarende ord
En advarende pekefinger
Det hevet seg advarende røster mot planen
nynorskordboka
åre
SUBSTANTIV
Norrønt arinn, árinn, same opphav som dansk, bokmål arne
Om eldre forhold: open eldstad utan pipe midt på golvet i ljorestove eller røykstove; òg: grue
åre, år
SUBSTANTIV
Norrønt æðr, tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’
Røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
Til dømes:
I botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
Veg med mykje ferdsle
Såleis til dømes:
Ha ei poetisk åre
Kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
Til dømes:
Gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
Til dømes:
Smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Marmor med mørkare årer
Ribbe (av kitin) i insektveng
åre, år
SUBSTANTIV
Norrønt ár
Reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
Dra inn årene
òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
åre
VERB
Av år
Nå fram til mogning; modnast; årast; òg: gje god haust
Kornet åra seint i år
òg refleksivt:
åre seg
årast
Fylle år, ha fødselsdag