wordify
bokmålsordboka
trafikkåre
SUBSTANTIV
Av åre
Vei eller gate med mye ferdsel, særlig inn- og utkjøring i tilknytning til et sentrum
nynorskordboka
trafikkåre, trafikkår
SUBSTANTIV
Veg, gate med mykje ferdsel, særleg inn- og utkøyring i tilknyting til eit sentrum
trafikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’;
Ferdsel av køyretøy, syklistar og fotgjengarar på ein veg, ei gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.; ferdsel
Politiet dirigerte trafikken
Det er størst trafikk fredagane
Livleg trafikk på fjorden
Som etterledd i:
biltrafikk, flytrafikk, gjennomgangstrafikk, lokaltrafikk, passasjertrafikk, pendeltrafikk, rushtrafikk
Det å sende eller frakte noko
Til dømes:
godstrafikk, tungtrafikk
bruk, verksemd
Stor trafikk på telefonnettet
Livleg trafikk på torget
Forkasteleg framgangsmåte, verksemd
Lyssky trafikk