wordify
bokmålsordboka
-itt
SUBSTANTIV
Latin -ita, -ites, av gresk -ites, femininum -itis ‘som hører til, vedkommer’
Suffiks brukt
Til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende), i ord som
Arendalitt, israelitt, moskovitt, hamitt, jesuitt, thranitt
Til å danne betegnelser på mineraler og fossiler, i ord som
Apatitt, bauksitt, dolomitt, ilmenitt, tribolitt
I betegnelser på visse insekter, i ord som
Termitt
I betegnelser på visse salter og estere, i ord som
Nitritt, sulfitt
I betegnelser på eksplosiver, i ord som
Dynamitt
I betegnelser på visse andre stoffer, i ord som
Bakelitt, ebonitt
I betegnelser på blomster, i ord som
Margeritt
-itt
SUBSTANTIV
Nylatin -itis, av gresk -itis, opphavlig hunkjønnsendelse i adjektiv på -ites, brukt sammen med det senere underforståtte hunkjønnsordet nosos ‘sykdom’; jamfør -itt
Suffiks brukt i betegnelser for (betennelses)sykdom, i ord som
Bronkitt, meningitt
-itt
SUBSTANTIV
Fra latin (eller italiensk), perfektum partisipp av verb på -ere, -ire
Brukt i ord som
Appetitt, banditt, fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt, transitt
-itt
ADJEKTIV
Samme suffiks som III -itt
Brukt i ord som
Ekspeditt, implisitt
nynorskordboka
-itt
SUBSTANTIV
Latin -ita, -ites av, gresk -ites, f -itis ‘som høyrer til, vedkjem’
Suffiks brukt
Til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande); til dømes i arendalitt, israelitt, hamitt, jesuitt, moskovitt og thranitt
Til å forme namn på mineral og fossil, til dømes i; apatitt, bauksitt, bauxitt, dolomitt og ilmenitt
I namn på visse insekt; til dømes i termitt
I namn på visse salt og esterar
I namn på eksplosiv; til dømes i dynamitt
I namn på ymse andre stoff; til dømes i bakelitt og ebonitt
I namn på blomstrar; til dømes i margeritt
-itt
SUBSTANTIV
Nylatin -itis av, gresk -itis, opphavleg hokjønnsending i adjektiv på -ites, brukt saman med det seinare underforståtte hokjønnsordet nosos ‘sjukdom’; jamfør -itt
Suffiks som lagar nemning for (betennelses)sjukdom; til dømes i bronkitt og meningitt
-itt
SUBSTANTIV
Frå latin (eller italiensk) perfektum partisipp av verb på -are, -ere, -ire
Brukt i mange ord; til dømes i appetitt, banditt, fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt
-itt
ADJEKTIV
Av same opphav som -itt
Avleiingsending i somme importord; til dømes ekspeditt og implisitt