wordify
bokmålsordboka
meritt
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin av mereri ‘fortjene’
Særlig i flertall, ofte ironisk eller spøkefullt: bedrift, bragd
Berette om sine meritter
Merittene hans på forbryterbanen
merittliste
SUBSTANTIV
merittere
VERB
Gjøre (seg) fortjent, kvalifisere (seg)
Yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
nynorskordboka
meritt
SUBSTANTIV
Frå fransk av, latin perfektum partisipp av mereri ‘fortene’
Særleg i fleirtal, ofte ironisk eller skjemtande: bedrift, bragd
Merittane hans på forbrytarbana
merittliste
SUBSTANTIV
merittere
VERB
Gjere (seg) fortent, kvalifisere (seg)
Yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling