wordify
bokmålsordboka
termitt
SUBSTANTIV
Latin flertall termites
Orden av primitive insekter (i slekt med kakerlakker) som lever i samfunn, Isoptera
termitt
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gresk therme ‘varme’
Blanding av aluminium og jernoksid som brenner med sterk varmeutvikling (og som blir brukt til sveising og til brannbomber)
termittmaur
SUBSTANTIV
Termitt
termitt-tue, termittue
SUBSTANTIV
nynorskordboka
termitt
SUBSTANTIV
Latin fleirtal termites
I fleirtal: orden av primitive insekt, i slekt med kakerlakkar; Isoptera
Insekt av ordenen termittar; sjå termitt
termitt
SUBSTANTIV
Frå tysk av, gresk therme ‘varme’
Blanding av aluminium og jernoksid som brenn med sterk varmeutvikling
Bruke termitt til sveising, i brannbomber
termittmaur
SUBSTANTIV
Termitt
termitt-tue, termitt-tuve, termittue, termittuve
SUBSTANTIV