wordify
bokmålsordboka
-fon
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som fon
Etterledd i ord som betegner noe som lager, oppfatter eller sender lyd; i ord som grammofon, mikrofon, saksofon og telefon
-fon
ADJEKTIV
Etterledd i adjektiv som betegner at noe har lydkvaliteten førsteleddet nevner; i ord som homofon, ortofon og polyfon
-foni
SUBSTANTIV
Av gresk phone ‘lyd, stemme’
suffiks som lager substantiv for noe som lyder slik førsteleddet nevner; i ord som kakofoni, symfoni og telefoni
nynorskordboka
-fon
SUBSTANTIV
Same opphav som fon
Etterledd i ord som nemner noko som lagar, oppfattar eller sender lyd; i ord som grammofon, mikrofon, saksofon og telefon
-fon
ADJEKTIV
Etterledd i adjektiv for det å ha lydkvaliteten som førsteleddet nemner; i ord som homofon, ortofon og polyfon
-foni
SUBSTANTIV
Av gr. phone ‘lyd, stemme’
suffiks som lagar substantiv for noko som lyder slik førsteleddet nemner