bokmålsordboka
-fon SUBSTANTIV Samme opprinnelse som fon
Etterledd i ord som betegner noe som lager, oppfatter eller sender lyd; i ord som grammofon, mikrofon, saksofon og telefon
-fon ADJEKTIV
Etterledd i adjektiv som betegner at noe har lydkvaliteten førsteleddet nevner; i ord som homofon, ortofon og polyfon
-foni SUBSTANTIV Av gresk phone ‘lyd, stemme’
suffiks som lager substantiv for noe som lyder slik førsteleddet nevner; i ord som kakofoni, symfoni og telefoni