wordify
bokmålsordboka
grammofon
SUBSTANTIV
Av gr. gramma ‘bokstav’; av gram og -fon
Apparat til å spille grammofonplate på; platespiller
grammofonmusikk
SUBSTANTIV
Musikk som ble spilt inn på grammofon; til forskjell fra levende musikk og fra musikk spilt inn på mer moderne medier
De danset til grammofonmusikk
grammofonplate
SUBSTANTIV
Flat, rund skive der et lydsignal er registrert i et sammenhengende spiralformet spor slik at en platespiller kan gjengi det; jamfør singel, single og EP
grammofonselskap
SUBSTANTIV
Foreldet: firma som spilte inn og gav ut grammofonplater; plateselskap
nynorskordboka
grammofon
SUBSTANTIV
Av gr. gramma ‘bokstav’; av -fon
Apparat til å spele grammofonplate på; platespelar
grammofonartist
SUBSTANTIV
Musikar som har spela inn grammofonplate(r)
grammofonmusikk
SUBSTANTIV
Musikk som vart spela inn på grammofon til skilnad frå levande musikk og frå musikk spela inn på meir moderne medium
God gammal grammofonmusikk
grammofonplate
SUBSTANTIV
Tynn, rund skive med innprega riller som gjev att lyd (song, musikk, tale) ved hjelp av ein platespelar; jamfør LP, lp og EP