wordify
bokmålsordboka
-ant
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som -ant jamfør -ent
suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant
-ant
ADJEKTIV
Av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent
suffiks brukt for å betegne væremåte; i ord som dominant og mutant
-an
ADJEKTIV
Av latin -anus
suffiks som uttryker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan
nynorskordboka
-ant
SUBSTANTIV
Same opphav som -ant jamfør -ent
suffiks brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap; i ord som intrigant og mutant
-ant
ADJEKTIV
Av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent
Brukt i adjektiv som fortel om veremåte; i ord som dominant og intrigant
-an
ADJEKTIV
Av latin -anus
suffiks som uttrykker ord av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i første delen av ordet; til dømes human og simultan