bokmålsordboka
-ant SUBSTANTIV Samme opprinnelse som -ant jamfør -ent
suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant
-ant ADJEKTIV Av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent
suffiks brukt for å betegne væremåte; i ord som dominant og mutant
-an ADJEKTIV Av latin -anus
suffiks som uttryker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan