wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
intrigant
SUBSTANTIV
Se bøying
Intrigant person
intrigant
ADJEKTIV
Se bøying
Gjennom fransk, fra italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør
intrigere
Som lager intriger, bruker knep
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
intrigant
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Intrigant person
intrigant
ADJEKTIV
Sjå bøying
Gjennom fransk, frå italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør
intrigere
Som lagar intrigar, bruker knep
Lukk