wordify
bokmålsordboka
human
ADJEKTIV
Av latin humanus, av homo ‘menneske’
Som hører til eller er karakteristisk for menneskene; menneskelig
Samlinger av humant biologisk materiale
Være professor i human genetikk
menneskekjærlig, hensynsfull; menneskelig
Fangene fikk human behandling
Han er en human sjef
Et humant arbeidsliv
humanetiker
SUBSTANTIV
Person som er tilhenger av humanetikk
humanetikk
SUBSTANTIV
Rasjonalistisk etikk og livssyn på et menneskelig og ikke-religiøst grunnlag; jamfør humanisme
humanisme
SUBSTANTIV
åndsretning i renessansen som hadde som mål å skape en verdslig og menneskelig kultur med den klassiske oldtidskulturen som forbilde
Livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og verdier som frihet, rett og sannhet
nynorskordboka
human
ADJEKTIV
Av latin humanus, av homo ‘menneske’
Som høyrer til eller er særmerkt for menneska; menneskeleg
Veterinær og human medisin
Vere professor i human genetikk
menneskekjærleg, omsynsfull; menneskeleg
Få human behandling
Eit humant samfunn
Ha ein human sjef
humanetikar
SUBSTANTIV
Person som er tilhengjar av humanetikk
humanetikk
SUBSTANTIV
Rasjonalistisk etikk og livssyn på eit menneskeleg og ikkje-religiøst grunnlag; jamfør humanisme
humanisme
SUBSTANTIV
åndsretning i renessansen med det målet å skape ein verdsleg og menneskeleg kultur med førebilete i gresk og romersk oldtid
Livssyn med vekt på eigenverdien hos mennesket og verdiar som fridom, rett og sanning