dominant | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Opprinnelig fra latin, i betydning 2 av fransk (note) dominante

Noe eller noen som dominere

Han er dominanten i forholdet

Femte tone i den diatonisk skalaen; treklang med femte tone som grunntone

ADJEKTIV

Samme opprinnelse som dominant

Som har overtaket; dominerende

Moren er dominant og kravstor

Om arveanlegg: som er mest framtredende; dominerende; motsatt recessiv

Dominant gen

Arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede

dominant gen

Arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede; Se: dominant

nynorskordboka

dominant

SUBSTANTIV

Opphavleg frå latin, i tyding 2 av fransk (note) dominante

Noko eller nokon som dominere

Den politiske dominanten

Femte tone i den diatonisk skalaen; treklang med den femte tonen som grunntone

dominant

ADJEKTIV

Same opphav som dominant

Som har overtaket; dominerande

Underkaste seg ein dominant mann

Om arveanlegg: som trer tydlegast fram; dominerande; motsett recessiv

Dominant gen

Arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades

dominant gen

Arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades; Sjå: dominant