bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Opprinnelig fra latin, i betydning 2 av fransk (note) dominante
Noe eller noen som dominere
Han er dominanten i forholdet
Femte tone i den diatonisk skalaen; treklang med femte tone som grunntone
Ordforklaring
Hva betyr dominant?
"Dominate" refererer til handlingen med å kontrollere, styre eller ha autoritet over noe eller noen. I sammenheng med musikk, betegner "dominant" den femte tonen i en diatonisk skala eller en treklang med den femte tonen som grunntone. Denne tonen spiller en viktig rolle i harmoniske progresjoner innen musikkteori og kan bidra til å skape spenning og bevegelse i musikalske komposisjoner.

Eksempler:
1. Hunden viste seg å være den dominante i flokken, og de andre hundene fulgte etter den.
2. Med sin dominante personlighet tok hun ledelsen i prosjektgruppen og styrte diskusjonene.
3. I musikkteori utgjør den dominante tonen en viktig del av akkordprogresjonen.
4. I går kveld spilte orkesteret en vakker frase som kulminerte i den dominante tonen før de gikk tilbake til grunntonen.
5. Det var tydelig at sjefen hadde en dominante holdning og forventet at alle skulle adlyde hans kommandoer.
Dato for generering: 02.12.2023