wordify
bokmålsordboka
dominere
VERB
Av latin dominari, av dominus ‘herre’
Være herre over, rå over, beherske
Dominere sine omgivelser
Hjemmelaget dominerte på midtbanen
Gjøre seg (for mye) gjeldende (i)
Dominere samtalen
Norske varer dominerer på markedet
Katedralen dominerer landskapet
Gå til ordforklaring for "dominere"
dominerende
ADJEKTIV
Presens partisipp av dominere
myndig, herskesyk; tyrannisk
En dominerende far
Hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
framtredende, fremtredende
De dominerende kretser i norsk kulturliv
Dominerende trekk i motebildet
Bygget virker dominerende i landskapet
Den fargen blir for dominerende
Om arveanlegg: dominant
Dominerende gen
Gå til ordforklaring for "dominerende"
nynorskordboka
dominere
VERB
Av latin dominari, av dominus ‘herre’
Vere herre over, rå over; vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
Stormakta dominerer over grannelanda
Gjere seg (for mykje) gjeldande
Bygget dominerer i landskapet
Norske varer dominerer på marknaden