wordify
bokmålsordboka
myndig
ADJEKTIV
Lavtysk mundich, egentlig ‘som har makt’
Motsatt mindreårig, umyndig; om person: som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge
Nå myndig alder
Bli myndig
Som vitner om makt og autoritet, fast, verdig, bestemt, bydende
En myndig formann
Gripe inn med myndig hånd
Tale i en myndig tone
Et myndig lekfolk
Som adverb:
Opptre myndig
myndighet
SUBSTANTIV
makt, autoritet, fullmakt; myndig oppførsel
Opptre, tale med myndighet
Ha myndighet til å gjøre noe
Hvem har den avgjørende myndighet?
Bevilgende, lovgivende myndighet
Det har du ingen myndighet til
I flertall: øvrighet, styremakt, offentlig instans styresmakt vesen
Myndighetene
De kommunale myndigheter
myndighetsalder
SUBSTANTIV
Alder da en blir myndig
I 1979 ble myndighetsalderen i Norge satt ned til 18 år
nynorskordboka
myndig
ADJEKTIV
Lågtysk mundich, eigenleg ‘som har makt’, av gammalhøgtysk munt ‘hand, vern, verjemål’
Som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje; motsett mindreårig og umyndig
Bli myndig
Nå myndig alder
Som vitnar om makt og autoritet; fast, verdig, bestemd, bydande
Tale i ein myndig tone
Gripe inn med myndig hand
Ein myndig formann
myndigalder
SUBSTANTIV
Alder da ein blir myndig
I 1979 vart myndigalderen i Noreg sett ned til 18 år
myndigheit
SUBSTANTIV
Myndig åtferd, mynde, (full)makt
Ha myndigheit til å gjere noko
I fleirtal: styresmakt
Myndigheitene
myndigrettsalder
SUBSTANTIV
myndigalder