wordify
bokmålsordboka
verdig
ADJEKTIV
Norrønt verðugr; av verdt
God nok (for)
En verdig vinner
En verdig arvtaker
Være tilliten verdig
Være, bli funnet verdig til noe
høytidelig
Sette opp et verdig ansikt
Rolig og korrekt
Verdig opptreden
aktverdig, respektabel
Alle eldre har krav på et godt og verdig liv
verdighet
SUBSTANTIV
Det å være verdig
Det er under hennes verdighet å svare på slikt
Det å være verdig
Opptre med ro og verdighet
Holde på, miste verdigheten
Komme til heder og verdighet igjen (se heder)
verdigjenstand
SUBSTANTIV
(mindre) gjenstand av stor økonomisk verdi
verdigrunnlag
SUBSTANTIV
Grunnlag som verdifastsettelse, verdinorm bygger på
nynorskordboka
verdig
ADJEKTIV
Norrønt verðugr; av verd
God, gjæv nok (til)
Ein verdig vinnar
Vere tilliten verdig
Vere verdig til noko
Bli funnen verdig til noko
høgtidsam
Setje opp eit verdig andlet
Høveleg og roleg
Ei verdig framferd
verdigjenstand
SUBSTANTIV
(mindre) gjenstand (særleg smykke) av stor økonomisk verdi
verdigrense
SUBSTANTIV
verdigrunnlag
SUBSTANTIV
Grunnlag som verdifastsetjing, verdinorm byggjer på