bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin auctoritas ‘gyldighet, myndighet’
Makt til å bestemme grunnet på faglig innsikt
Bøye seg for farens autoritet
Tale med autoritet
Person eller institusjon med autoritet
Være en autoritet på et område
SUBSTANTIV
Frykt for autoritet
SUBSTANTIV
Kritikkløs tro på autoritet
nynorskordboka
autoritet
SUBSTANTIV
Av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’
Makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
Ha stor autoritet
Bøye seg for autoriteten til nokon
Person eller institusjon med autoritet
Vere ein av autoritetane på eit område
autoritetsfrykt
SUBSTANTIV
Frykt for autoritet
autoritetstru
SUBSTANTIV
Kritikklaus tru på autoritet
autoritetsperson
SUBSTANTIV
Person med autoritet