bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av angripe
Person eller stat som angriper
I lagidrett: angrepsspiller
VERB
Fra lavtysk
Gå til angrep på; overfalle
Fiendtlige styrker har angrepet hovedstaden
Bærplukkeren ble angrepet av en bjørn
I lagidett: forsøke å få mål
Laget angrep gjennom hele kampen
kritisere, polemisere mot
Regjeringens politikk ble sterkt angrepet
Tære på, bryte ned, ødelegge
Bli angrepet av en sykdom
Huset var angrepet av sopp og råte
Ordne opp i; løse, løyse
Angripe saken fra gal side
Hvordan skal dette angripes?
nynorskordboka
åtakar
SUBSTANTIV
Av å og takar
Person, dyr, fiende som gjer åtak