wordify
bokmålsordboka
tåke
SUBSTANTIV
Norrønt þoka
(klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
Tåka ligger tjukk
Tåka letter
Svare borti tåka (i hytt og vær)
I astronomi: stjernetåke
nynorskordboka
takar
SUBSTANTIV
Person som tek (imot) noko, mest i samansetningar:
Arbeidstakar
Mottakar
Tidtakar