bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde
Høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
ånden er villig, men kjødet er skrøpelig (Matt 26,41, gammel oversettelse)
Helsebot både for ånd og legeme
De fattige i ånden (Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig)
Luk 23,46
Far, i dine hender overgir jeg min ånd
I ånden
(se noe) for sitt indre blikk, i tankene
Menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Han tilhørte de store ånder i forrige århundre
Være den ledende ånd i organisasjonen
Menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
De avdødes ånder gikk igjen
Overnaturlig, ulegemlig vesen
Mane ånder
Onde ånder
Fort og lydløst
Forsvinne som en ånd i en fillehaug
Ha heldig innflytelse på en
Være ens gode ånd
Den hellige ånd
Guds eksistens som en del av treenigheten
Tjenende ånder
Personer som hjelper en
Få ånden over seg
Idéinnhold, grunntanke
Kristendommens ånd
Lovens, kunstverkets ånd
(livs)oppfatning
Dette er helt i Bjørnsons ånd
Det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen
Kampånd, lagånd
Oppgi ånden
SUBSTANTIV
Norrønt andi m; jamfør ånd
Det å puste, pust
Holde i ånde
Holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
Luft som pustes ut
Ha god, dårlig ånde
SUBSTANTIV
Bankelyd(er) som en tror kommer fra ånd(er)
SUBSTANTIV
Det å drive bort ånder
nynorskordboka
ånd
SUBSTANTIV
Truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’; samanheng med ande tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus; seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit
Ulekamleg, indre del av ein person; sjel
Far, i dine hender gjev eg mi ånd (Luk 23,46)
Høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle
Det er ånd som skal styre land og folk
Oppøving for ånd og kropp
Leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
Menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det; personlegdom
Dei store åndene i gamletida
Vere den leiande ånda i noko
Menneskesjel som noko uavhengig av kroppen; attergangar, spøkjelse
Han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg: overnaturleg, ulekamleg vesen
Vonde ånder
Mane ånder
Fort og lydlaust
Forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
Verjeånd
Tenande ånder
Tenestevillige hjelparar eller tenarar
Få ånda over seg
Idéinnhald, grunnprinsipp; grunntanke
ånda i kristendomen
ånda i historieverket til Sars
Vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
huglynne, huglynde, sinnelag, (livs)oppfatning
Det er så god ånd i den heimen
Det rådde ei god ånd mellom dei
Vise god nasjonal ånd
Dette er ikkje i Bjørnsons ånd
ånda frå 1814
I uttrykk:
Gje opp, sleppe ånda (døy; jamfør ande)
åndedyrking
SUBSTANTIV
Dyrking av ånder; animisme; jamfør ånd
åndesyn
SUBSTANTIV
Syn av ånd(er) (3)
åndemanar
SUBSTANTIV
Person som manar, kallar fram ånder; jamfør ånd