wordify
bokmålsordboka
fattig
ADJEKTIV
Norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’
Som har lite til livsopphold; som har eller er preget av trang økonomi; arm, nødlidende
Fattige land
Fattige mennesker som tigger på gata
Brukt som substantiv
De fattiges kår
dårlig, mangelfull, ussel
En fattig trøst
Jeg skal hjelpe deg etter fattig evne
Han manglet to fattige poeng på å vinne
Med lite innhold; skrinn, karrig
Fattig jord
Som etterledd i ord som:
blodfattig, ordfattig
Preget av savn; ensom; gledeløs
Et fattig liv
Kjenne seg fattig
fattigdom
SUBSTANTIV
Det å være fattig armod, nød
Et liv i fattigdom
Fattigdom og nød
fattigkasse
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: offentlig stønad til fattige
Komme på fattigkassa
fattigkvarter
SUBSTANTIV
kvarter, bydel med mange fattige
Storbyens fattigkvarterer
nynorskordboka
fattig
ADJEKTIV
Norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’
Som har lite til livsopphald; som har eller er merkt av trong økonomi; arm, naudstadd
Ein fattig familie
Fattige land
Fattige kår
Brukt som substantiv
Gapet mellom fattige og rike aukar
stakkarsleg, tarveleg, mangelfull
Det er ei fattig trøyst
Hjelpe til etter fattig evne
Som har lite (av noko); skrinn
Fattig på nedbør
Som etterledd i ord som:
blodfattig, kalorifattig
Fylt av sakn; einsam; gledelaus
Eit fattig liv
Kjenne seg så fattig
fattigdom
SUBSTANTIV
Det å vere fattig armod, naud
Leve i naud og fattigdom
fattigfolk
SUBSTANTIV
Fattige menneske
Dei gav hjelp til fattigfolk
fattigkasse
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: offentleg stønad til fattige
Kome på fattigkassa