wordify
bokmålsordboka
inspirasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se inspirere
Stimulans, tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet
Være en til glede og inspirasjon
En kunstner kan ikke arbeide uten inspirasjon
inspirasjonskilde, inspirasjonskjelde
SUBSTANTIV
Kilde til inspirasjon
Naturen var denne kunstnerens viktigste inspirasjonskilde
nynorskordboka
inspirasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; vbs. av inspirere
Guddomleg inngjevnad; tanke, idé som set ein i ein opphøgd sinnstilstand; stimulans, tilskunding til kunstnarleg eller anna åndeleg verksemd
Ei utanlandsferd gav han inspirasjon til vidare skriving
Vere til glede og inspirasjon for ein
I fysiologi: innanding, motsett ekspirasjon
inspirasjonskjelde
SUBSTANTIV
Kjelde til inspirasjon
Naturen var ei viktig inspirasjonskjelde for diktaren