wordify
bokmålsordboka
sjel
SUBSTANTIV
Trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk, trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’
åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Være syk både på kropp og sjel
Få ro i sjelen
Han bad i sin sjel om at det måtte gå godt
En stemme i sjelens dyp
Gå inn for noe med liv og sjel
Legge hele sin sjel i noe
Den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Be for sin sjels frelse
Sverge ved sin sjels salighet
Selge sin sjel
Brukt som forsikring:
Det har du, min sjel, rett i
Drivende kraft
Være sjelen i et foretakende
Diktene hans mangler sjel (åndfullhet, indre liv)
menneske, individ
Ikke en levende sjel
Ingen, ikke et menneske
To sjeler og en tanke
Det at to tenker på det samme
sjelefred
SUBSTANTIV
Fred, ro i sjelen
sjeldenhet
SUBSTANTIV
Som forekommer sjelden
Høre til sjeldenhetene
sjelegave
SUBSTANTIV
Om romersk-katolske forhold: gave som blir gitt til kirken til beste for en avdøds sjel
nynorskordboka
sjel
SUBSTANTIV
Gjennom dansk truleg, frå gammallågtysk, eller gammalfrisisk; truleg samanheng med sål
åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne; det indre i mennesket; hug, sinn
Vere sjuk både på lekam og sjel
Få ro i sjela
Gå inn for noko med liv og sjel
Leggje heile si sjel i noko
Ei sjel og ei skjorte
Person utan eige
I religiøst mål, filosofi: åndeleg del av mennesket, til skilnad frå lekam
Be (om frelse) for sjela si
Brukt som stadfesting:
Det har du, mi sjel, rett i
Drivande kraft
Vere sjela i eit tiltak
Dikta hans manglar sjel (indre liv, kraft)
menneske, individ
Ikkje ei levande sjel
Ingen, ikkje eit menneske
sjelefrelse
SUBSTANTIV
Frelse for sjela frå det vonde eller fortaping
sjelegranskar
SUBSTANTIV
Person som granskar sjelelivet; psykolog
sjelefred
SUBSTANTIV
Fred, ro i sjela