wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
individ
SUBSTANTIV
Se bøying
Av lat. individuus ‘udelelig’
En enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Motsetningen mellom individ og samfunn
Geiteflokken teller cirka 30 individer
individualitet
SUBSTANTIV
Se bøying
Individuelt særpreg;
personlighet
Personene i boka mangler individualitet
individualisme
SUBSTANTIV
Se bøying
Det å sette det enkelte individs behov og uavhengighet først
Lære eller ideologi som hevder at enkeltindividet har en vesentlig og selvstendig betydning innenfor en helhet; til forskjell fra
kollektivisme
individualist
SUBSTANTIV
Se bøying
Tilhenger av
individualisme
Person som handler på egen hånd, uten samråd med andre
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
individ
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Av lat. individuus ‘udeleleg’
Ein einskild person eller ein einskild skapning, særleg sett i høve til art, gruppe, klasse eller samfunn
Motsetnaden mellom individ og samfunn
Geiteflokken tel om lag 40 individ
individsiffer
SUBSTANTIV
Sjå bøying
(kvart av) dei tre første siffera i personnummeret (etter fødselsdatoen og før dei to kontrollsiffera)
individualitet
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Individuelt
særpreg
;
eigenart
;
personlegdom
Personane i boka manglar individualitet
individualisme
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
Lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne; mots
kollektivisme
Lukk