bokmålsordboka
individualisme
SUBSTANTIV
Det å sette det enkelte individs behov og uavhengighet først
Lære eller ideologi som hevder at enkeltindividet har en vesentlig og selvstendig betydning innenfor en helhet; til forskjell fra kollektivisme
nynorskordboka
individualisme
SUBSTANTIV
Det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
Lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne; mots kollektivisme