bokmålsordboka
yte
SUBSTANTIV
Av ut
Ytterflate, overflate
Den ytre (og dårligere) delen av veden i stammen hos visse treslag
yttrium
SUBSTANTIV
Etter navnet på funnstedet, Ytterby i Sverige
Sølvhvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 39; kjemisk symbol Y
yteevne
SUBSTANTIV
Evne til å prestere noe
ytelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
yt
SUBSTANTIV
Av yte
Ho gav han ein yt i ryggen
Setje yten på (gje ein støyt, støyte el. skuve til)
ytar
SUBSTANTIV
Person som yter, gjev, svarer noko
Skattytar
yting
SUBSTANTIV
Støyting, skuving
Avhending
Ytingar frå folketrygda
yte
SUBSTANTIV
Av ut
Ytre side eller overflate med nærmaste lag innanfor; særleg: ytre (og ringare) delen av veden i stamma hos somme treslag; geite
Jordyte
Vassyte
Feittet flaut opp til yta
På yta gjekk livet som det pla