wordify
bokmålsordboka
vane
SUBSTANTIV
Norrønt vani
Jamfør uvane; tilvant atferd, handlemåte
En god vane
En inngrodd vane
Fine, dyre vaner
Av gammel vane
Gammel vane er vond å vende
Komme ut av vanen
Sin vane tro
Vanens makt
Ha for vane
Pleie, bruke
skikk, sedvane
nynorskordboka
våne
VERB
Samanheng med våning
Vere i (unyttig) verksemd; drive med mange (unyttige) ting
vane
SUBSTANTIV
Norrønt vani; av van
Tilvand framferd, handlemåte
Ein god vane
Ein inngrodd vane
Fine, dyre vanar
Av gammal vane
Ha for vane
Kome ut av vane
Kjenne vanane til folk
skikk, sedvane
van
ADJEKTIV
Norrønt vanr; samanheng med ven
Som er komen i vane med noko; vand
Vere van med å stå tidleg opp
vand