wordify
bokmålsordboka
vord
SUBSTANTIV
Norrønt vǫrðr; beslektet med vare
gjenferd, spøkelse; fylgje, vardøger, skytsånd
Gardvord
Hvert menneskes vord
vorden
SUBSTANTIV
vorde
VERB
Norrønt verða
Foreldet: bli
Helliget vorde ditt navn
vordende
ADJEKTIV
framtidig
En vordende mor
Hennes vordende svigerdatter
nynorskordboka
vord
SUBSTANTIV
Same opphav som verd
matmål, måltid; verd
vord
SUBSTANTIV
vorde
vord
SUBSTANTIV
Norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde og vare
Usynleg følgje, vardøger, verjeånd; vaktar, verjar
Gardvord
Kvar manns vord eller følgje
andletsdrag, utsjånad; måte å te seg på
Ho har god vord med seg
Tynn og bleik person; attergangar
vorde
SUBSTANTIV
Norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’
Ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette; fjell, vord
Vordene kring Tynset