wordify
bokmålsordboka
spøkelse
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
gjenferd, gjenganger
Se spøkelser ved høylys dag
Være redd, nervøs uten grunn
Noe uhyggelig, truende
Hungersnødens spøkelse
spøkelsesby
SUBSTANTIV
Fraflyttet by, (uhyggelig) ruinby
spøkelseshus
SUBSTANTIV
(gammelt) hus der det sies at det spøker; jamfør spøke
nynorskordboka
spøkelse, spøkjelse
SUBSTANTIV
Sjå -else
attergangar; skrømt
Sjå spøkelse på kyrkjegarden
Noko trugande
skremsel
Svolten er det store spøkelset
Sjå spøkelse midt på lyse dagen
Vere redd utan grunn
Person med underleg (og narrevoren) utsjånad
spøkelsesby, spøkjelsesby
SUBSTANTIV
Fråflytta by; (uhyggjeleg) ruinby
spøkelseshus, spøkjelseshus
SUBSTANTIV
(gammalt) hus der ein meiner at det spøkjer