bokmålsordboka
vorde
VERB
Norrønt verða
Foreldet: bli
Helliget vorde ditt navn
vorden
SUBSTANTIV
vordende
ADJEKTIV
En vordende mor
Hennes vordende svigerdatter
nynorskordboka
vorde
SUBSTANTIV
Norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’
Ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette; fjell, vord
Vordene kring Tynset
vorde
SUBSTANTIV
Kanskje same opphav som sisteleddet i norrønt landvarða ‘fiskeavgift til grunneigaren eller kongen’
Honk, knippe (særleg med fisk, oftast i ei mengd på ti eller tjue stykke)
Ei heil vorde med fisk