wordify
bokmålsordboka
fjell
SUBSTANTIV
Norrønt fjall
Høyt berg, topp over tregrensen
Høye fjell
Verdens høyeste fjell
Fjell og daler
vidde, område som ligger høyt
Gå i fjellet
Kjøre over fjellet
Ha hytte på fjellet
berggrunn
Grave ned til fast fjell
fjellbeite
SUBSTANTIV
beite på fjellet
fjellbjørk, fjellbjerk
SUBSTANTIV
Underart av vanlig bjørk; Betula pubescens czerepanovii
nynorskordboka
fjell
SUBSTANTIV
Norrønt fjall
Stort, høgt berg over tregrensa
Høge fjell
Fjell og fjord
Bak fjella
vidd, område som ligg høgt
Gå i fjellet
På fjellet og ved sjøen
Reise over fjellet
Dra til fjells
berggrunn, grunnfjell
Grave heilt ned på fjellet
fjell-land, fjelland
SUBSTANTIV
Land med mykje fjell
fjellaure
SUBSTANTIV
aure i fjellvatn