wordify
bokmålsordboka
ultimat
ADJEKTIV
Engelsk ultimate ‘sist’; jamfør ultimatum og ultimo
ytterst, endelig, absolutt
Stille det ultimate spørsmål
Drømmen er å lage den ultimate forestilling
Partiets ultimate krav
ultimatum
SUBSTANTIV
Middelalderlatin; beslektet med ultimo
(erklæring med) siste krav før kraftigere tiltak settes i verk
Stille, komme med et ultimatum
Landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig
ultimativ
ADJEKTIV
Av ultimatum
Som er eller virker som et ultimatum
Et ultimativt krav
nynorskordboka
ultimat
ADJEKTIV
Engelsk ultimate ‘sist’; jamfør ultimatum og ultimo
ytst, sist, endeleg, absolutt
Det ultimate spørsmålet, alternativet
ultimatum
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin; samanheng med ultimo
(fråsegn med) siste absolutte krav (før hardare tiltak blir sette i verk)
Stille, sende, kome med eit ultimatum
Grannelandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig
ultimativ
ADJEKTIV
Av ultimatum
Som er eller verkar som eit ultimatum
Ultimative krav