wordify
bokmålsordboka
ultimatum
SUBSTANTIV
Middelalderlatin; beslektet med ultimo
(erklæring med) siste krav før kraftigere tiltak settes i verk
Stille, komme med et ultimatum
Landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig
nynorskordboka
ultimatum
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin; samanheng med ultimo
(fråsegn med) siste absolutte krav (før hardare tiltak blir sette i verk)
Stille, sende, kome med eit ultimatum
Grannelandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig