bokmålsordboka
endelig
ADJEKTIV
Norr. endaligr; jf l.ty. endelik
Som har en ende; avgrenset
Endelige størrelser
Gjeldende til slutt; avsluttende, avgjørende, definitiv
En endelig avgjørelse
Et endelig avslag
En endelig dom
Det endelige resultatet
Det endelige beviset
Brukt som adv:
Saken er endelig avgjort
Brukt som adverb: til slutt, omsider
Endelig kom de
Endelig fikk jeg gjort det
Brukt som adverb: svært gjerne, plent; absolutt
Hvis du endelig vil, så
Gjør endelig ikke det!
nynorskordboka
endeleg
ADJEKTIV
Norr. endaligr; jf l.ty. endelik
Som har ein ende; avgrensa
Endelege storleikar
Gjeldande til slutt; avsluttande, avgjerande, definitiv
Avgjerda er endeleg
Eit endeleg standpunkt
Det endelege utfallet av saka
Brukt som adv:
Saka er endeleg avgjort
Brukt som adv: til sist, omsider
Endeleg kom dei da
Endeleg vart eg ferdig med arbeidet
Brukt som adv: svært gjerne, plent; absolutt
Når du endeleg vil, så
Gløym endeleg ikkje dette!