wordify
bokmålsordboka
ytterst
ADJEKTIV
Norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’; egentlig superlativ av ut; jamfør ytre
Som er lengst ute; motsatt innerst
De ytterste holmer og skjær
Hudens ytterste lag
Som adverb:
Ytterst på kanten
Ytterst ute på neset
Ytterst hadde han genser
Den ytterste dag
Verdens siste dag, dommedag
Sterkest eller størst mulig
I den ytterste nød
Som substantiv:
Til grensen av det mulige, i aller høyeste grad
Til det ytterste
Presse seg til det ytterste
Gjøre sitt beste
Gjøre sitt ytterste
Som adverb:
Være ytterst forsiktig, engstelig
ytre
ADJEKTIV
Norrønt ýtri; egentlig komparativ av ut; jamfør ytterst
Som ligger lenger ut mot havet, til siden eller lignende
Fylkets ytre distrikter
Ytre høyre på fotballaget
De ytre rom (rom som loft, kjeller, boder og toalett)
Som angår utseende eller overflate
De viser en ytre likhet med hverandre
nynorskordboka
ytterstode
SUBSTANTIV
Jamfør ytterpunkt