wordify
bokmålsordboka
innerst
SUBSTANTIV
Av lavtysk insate, insete, opprinnelig ‘innesitter’
Om eldre forhold: person som bor hos bonde eller husmann, men har egen husholdning
innerst
ADJEKTIV
Norrønt innstr; av inn; opprinnelig indre
Som ligger lengst eller dypest inne
Det innerste rommet i korridoren
Mine innerste tanker
Det er min innerste overbevisning
Brukt som adverb
Rommet ligger innerst i korridoren
Du får ligge innerst
Være klissvåt fra ytterst til innerst
Innerst inne er jeg usikker
innerste
SUBSTANTIV
Av innerst
Det som er lengst inne; jamfør indre
Være rystet i sitt innerste
indre
ADJEKTIV
Norrønt iðri, innri; jamfør inn og innerst
Som er lenger inne; som ligger innenfor; som er inne i, innvendig
Indre bydeler
Indre Sogn
Indre leia
Indre organer
Indre blødning
De indre forholdene i et land
Tunnelen har en indre diameter på 16 meter
Brukt som substantiv
Det indre av øya
Som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
Hun har en sterk indre motivasjon
Som fins i noe; iboende, ibuende
En indre sammenheng
Indre struktur
nynorskordboka
innerst
SUBSTANTIV
Av lågtysk insate, insete, opphavleg ‘innesitjar’
Om eldre forhold: person som leiger seg inn hos husmann eller bonde, men har eige hushald