bokmålsordboka
sist
ADJEKTIV
Norrønt síðastr; jamfør sist
Som kommer til slutt
Gå siste året på skolen
Jeg trodde min siste time var kommet
Siste frist
Sende en siste hilsen, et siste brev
Siste skrik (se skrik)
Den siste olje (katolsk sakrament ; se olje)
Som utgjør resten av noe
Røyke siste tobakken
Som substantiv:
Han har vært syk i det siste
Ligge på det siste
Den siste til å
Den som har minst grunn til å (kritisere, klage eller lignende)
Legge siste hånd på
Avslutte (et arbeid, verk)
De siste ting
Som gjelder døden og livet etter døden; som gjelder endetiden
Dårligst, lavest
Siste sort
Forrige, nærmest foregående
Sist uke
Sist vinter
Takk for ditt siste brev
sist
ADVERB
Norrønt sízt; egentlig superlativ av síð
Om tid: senest; motsatt først
Det lovet jeg sist
Takk for sist
Komme sist av alle
Sist, men ikke minst
Mot slutten
Sist i september
Det ville jeg sist av alt gjøre
Til sjuende og sist
Helt til slutt
Bakerst, til slutt
Stå sist i rekken
Dårligst
Bli sist i konkurransen
Nærmest foregående; jamfør sistnevnt
Den sist nevnte
SUBSTANTIV
Fra latin , av cista ‘kiste’
Underjordisk brønn til å samle (regn)vann i; tank, for eksempel i jernbanevogn, til å ha vann i
Vannbeholder i klosett
sistemann
SUBSTANTIV
Person som kommer, befinner seg sist
Være sistemann i mål, sistemann på lista
nynorskordboka
sist
ADJEKTIV
Norrønt síðastr; jamfør sist
Som kjem til slutt
Gå siste året på skulen
Ho hadde vore sjuk i det siste
Syngje på siste verset (overf: gå mot slutten)
Siste frist
Sende ei siste helsing, eit s-e brev
Som utgjer resten av noko
Bruke siste mjølet
Liggje på det siste
Liggje for døden
Siste skrik
Nyaste mote
Den siste til å
Den som har minst grunn til å
Dårlegast, lågast
Siste sort
Som går nærmast føre; førre
Sist veke el. siste veka
Takk for siste brevet ditt
sist
ADVERB
Norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’; n eintal av sist jamfør sidan
Om tid: seinast, motsett først
Kome sist av alle
Sist, men ikkje minst
Mot slutten
Sist i september
Til sjuande og sist
Heilt til slutt
Attarst, til slutt
Stå sist i rekkja
Dårlegast
Bli sist i tevlinga
Som går nærmast føre
Takk for sist
Konjunksjon:
Vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
Det var no det eg sist av alt ville
sisterne, cisterne
SUBSTANTIV
Frå latin , av cista ‘kiste’
Underjordisk brunn til å samle (regn)vatn i; tank (til dømes i jernbanevogn) til å ha vatn i
Vassbehaldar i klosett
sistelekk
SUBSTANTIV