wordify
bokmålsordboka
ubehag
SUBSTANTIV
Følelse av uvelhet, ulyst, motvilje eller lignende
Forkjølelsesubehag
Føle ubehag ved å kjøre heis
Vekke ubehag
ubehagelighet
SUBSTANTIV
ulempe, plage, vanskelighet
Jeg vil nødig at du skal få ubehageligheter for min skyld
Skarp bemerkning, spydighet
Si, få høre noen ubehageligheter
ubehagelig
ADJEKTIV
Som gir ubehag
En ubehagelig lukt
En ubehagelig overraskelse
uforskammet, uforskamma, utrivelig
Svare i en ubehagelig tone
Være ubehagelig mot noen
nynorskordboka
ubehag
SUBSTANTIV
Lei kjensle (fysisk eller psykisk)
Kjenne ubehag
Dette gjev, vekkjer ubehag
ubehageleg
ADJEKTIV
Som gjev ubehag; vond, lei, utriveleg, uforskamma
Ubehageleg stol, spørsmål