wordify
bokmålsordboka
tøymester
SUBSTANTIV
Etter tysk Zeugmeister; av tøy med foreldet betydning ‘utrustning’
Våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab
nynorskordboka
tøyme
VERB
Norrønt teyma; av taum
Få eller halde styr på; styre, tygle, age, temje
Tøyme tunga si, hugen sin
Tøyme villskapen sin, sinnet sitt
Tøyme seg
Tanken er ikkje god å tøyme
Dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
Tøyme inn fisk
Tøyme ei ku etter lasset
Fiske med stong og taum
tøymeister
SUBSTANTIV
Etter tysk
Våpenteknisk offiser ved operativ eller høgare eining med ansvar for forsynings- og reparasjonsteneste
tøymeleg
ADJEKTIV
spak, roleg, sindig, beherska
Tøymeleg person, hug
Ho tok det tøymeleg