bokmålsordboka
tøm, tømme
SUBSTANTIV
Norrønt taumr; samme opprinnelse som tom
Snor, reim til å styre trekkdyr med
Hesten er lett på tømmen (lett å styre)
Gi tøm (gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere)
Holde i tømmene
Også i overført betydning: bestemme, ha makten
Holde i tømme
Holde styr på, beherske (sine følelser)
tømme
VERB
Norrønt tǿma; av tom
Fjerne innholdet fra, gjøre tom
Han tømte glasset
Tømme søppel
Refleksivt:
Tappe det for strøm
Tømme batteriet
Tømme seg
Kvitte seg med mage- eller tarminnhold
La renne, helle
Tømme ut vannet
Tømme bensin på tanken
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr
(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Hogge, kjøre, fløte tømmer
tømmeravvirkning
SUBSTANTIV
Det å avvirke tømmer
nynorskordboka
taum
SUBSTANTIV
Norrønt taumr
Snor, snøre
Fortaum
Band, snor som ein styrer eit trekkdyr med
Gje, få taum (òg overf: gje, få råderom)
Halde i taumane
òg overf: styre, bestemme
Gje frie taumar
La (nokon) få handlefridom
Stramme taumane
òg overf: gje mindre spelerom
taumbukt
SUBSTANTIV
Bukt på taumane
Gje hesten (eit rapp) av taumbukta
taumkøyre
VERB
Halde styr på, age
Han fekk taumkøyrt seg