wordify
bokmålsordboka
tøyle
SUBSTANTIV
Norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; beslektet med tøye
Reim (festet til bisselet) til å styre (hest) med
Bli holdt stramt i tøylene
Bli behandlet strengt, få lite frihet
Gi noen frie tøyler
Uinnskrenket handlefrihet
Ta tøylene
Overta styringen, ta makten
tøyle
VERB
Styre (med tøylene), beherske, ha kontroll over
Tøyle sine lidenskaper
tøylesløs
ADJEKTIV
løssluppen, laussluppen, ubehersket
Være fullstendig tøylesløs i sine utsvevelser
nynorskordboka
tygle
VERB
Av tygel
Styre (hest) med tyglar eller taumar
Tygle hesten godt
Halde styr på, halde i age, tøyme
Tygle seg
Tygle hugen sin