bokmålsordboka
tyste
VERB
Opptre som tyster; angi
tyster
SUBSTANTIV
Person fra kriminelt miljø som gir opplysninger om forbrytelser til politiet
tyst
ADJEKTIV
Trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’
Stille, sterkt dempet
nynorskordboka
tyste
VERB
Av tyst
Tyste på nokon
Tyste ned skandalen
Drive som tystar
Tyste til politiet
tyst
ADJEKTIV
Truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’
Sitje så tyst
Alt er så tyst omkring meg