bokmålsordboka
dysse
SUBSTANTIV
Fra dansk, jamfør norrønt dys ‘steinrøys, liten gravhaug’
Steingrav fra yngre steinalder
Det er mange dysser i Danmark
dysse
VERB
Fra dansk; sammenheng med duse og døs
Få til å sove med å nynne; bysse i søvn
Dysse barnet i søvn
Dysse ned
Prøve å hindre en sak fra å bli kjent
De prøvde å dysse ned den uheldige episoden
düsseldorfer
SUBSTANTIV
Person fra Düsseldorf i Tyskland
Maler som var utdannet ved (og inspirert av) kunstakademiet i Düsseldorf i perioden 1830–1870
dysse ned
Prøve å hindre en sak fra å bli kjent
De prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Se: dysse
nynorskordboka
dysse
VERB
Samanheng med disse
Dysse noko i hop
Dysse barnet
dysse
VERB
Gjennom bokmål, frå dansk; samanheng med duse og døs
Få til å sove med å nynne; bysse
Dysse barnet i søvn
Dysse ned
Prøve å hindre ei sak frå å bli kjend
Dei prøvde å dysse ned den uheldige episoden
düsseldorfar
SUBSTANTIV
Person frå Düsseldorf i Tyskland
Målar som var utdanna ved (og inspirert av) kunstakademiet i Düsseldorf i perioden 1830–1870
dysse ned
Prøve å hindre ei sak frå å bli kjend
Dei prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Sjå: dysse