wordify
bokmålsordboka
tyn
SUBSTANTIV
Av tyne
Sterk kritikk
Storbankene har fått mye tyn de siste årene
Mobbing, plaging
Han måtte tåle tyn fra en lagkamerat
tyngde
SUBSTANTIV
Norrønt þyngd, av tung
tyngdekraft
vekt, masse, omfang
Med full tyngde (av full kraft)
Tyngden av befolkningen (mesteparten av befolkningen)
Hans meninger har tyngde (er betydningsfulle)
Under tyngden av økonomiske bekymringer
tyngdeakselerasjon
SUBSTANTIV
Hastighetsøkning per sekund for et legeme i fritt fall
tyngdekraft
SUBSTANTIV
Jordens tiltrekningskraft, gravitasjon
nynorskordboka
tyne
SUBSTANTIV
Av tyne
øydelegging, skade
Gjere tyne på noko
skam
Det er så leitt at det er ei tyne
tyntøl
SUBSTANTIV
tynnøl
tyngd, tyngde
SUBSTANTIV
Norrønt þyngd; av tung
I fysikk: tyngdekraft; trykk frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta; allment: det å vere tung; (stor) vekt, masse
Det er lita, stor tyngd i denne børa
Leggje seg på med heile tyngda si
press, trykk
Kjenne slik tyngd over seg, for bringa
Leggje tyngd på ordet, stavinga
pondus, vekt, verd, fylle, kraft
Orda hans har slik tyngd
Argumentasjonen manglar tyngd
Boka har inga tyngd
Laget har for lita tyngd i angrepet
hovudmasse, storpart
Tyngda av elevane, arbeidet, trafikken
tyngdeakselerasjon
SUBSTANTIV
Akselerasjon som ein lekam har i fritt fall utan luftmotstand