wordify
bokmålsordboka
vekt
SUBSTANTIV
Norrønt vekt, fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra
Kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
Gå opp, ned i vekt
Handelsmannen gav god vekt (litt rikelig)
Potetsekken holder ikke vekten (er for lett)
Kjøpe, selge i løs vekt
Selge fisk, høy etter vekt
Fødselsvekt, levendevekt
I overført betydning:
Det blir lagt vekt på høflig framferd
Segne under vekten av ansvaret
Legge vekt på
La (noe) telle sterkt
vektsystem
Bruke titallsystemet i mål og vekt
Så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
Betale hundre kroner vekta for tørrfisk
Idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
Drive styrketrening med vekter
Redskap, innretning til å veie med
Gå på vekta (veie seg)
Legge, veie noe på vekta
Badevekt, skålvekt
V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen; sjuende tegn i Dyrekretsen
Være vekt (være født mellom 23. september og 22. oktober)
I idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
Bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt
vektarm
SUBSTANTIV
Arm på vektstang
vektenhet
SUBSTANTIV
Grunnenhet i vektsystem
I det metriske systemet er vektenheten gram
vekter
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, tysk; beslektet med vakt
Om eldre forhold: offentlig vaktmann som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut tid og vindretning
vaktmann; person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap
nynorskordboka
vekt
SUBSTANTIV
Seint norr. vekt; frå l.ty.; av vege
I fys: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med; tyngd
Selje fisk, høy etter vekt
Mjølsekken held ikkje vekta (er for lett)
Handelsmannen gav god vekt (litt rikeleg)
Gå opp, ned i vekt
Leggje vekt på
La (noko) telje sterkt
Ho legg vekt på erfaring
I laus vekt
Om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
Selje grønsaker i laus vekt
Prisen på matpoteter i laus vekt
I overf:
Stupe under vekta av ansvaret
Som etterledd i:
eigenvekt, motvekt, nettovekt, slaktevekt
vektsystem
Bruke titalssystemet i mål og vekt
Så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Ei vekt smør
Idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
Lyfte vekter
Reiskap (apparat, instrument) til å vege med
Leggje, vege noko på vekta
Som etterledd i:
badevekt, fjørvekt, skålvekt
I astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Han er vekt
I idr: vektklasse i boksing
vektanalyse
SUBSTANTIV
Analyse for å finne ut vekta til ein eller fleire komponentar i ein stoffmasse
vektar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk; samanheng med vakt
Før: offentleg vaktmann som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
Person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap; vaktmann
vektarm
SUBSTANTIV
Arm på vektstong