bokmålsordboka
tupp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som topp i betydning 2 på grunn av hanekammen
Ytterste spisse eller smalnende del av noe
Fingertupp, skitupp, skotupp
tuppe
SUBSTANTIV
Ung pike, ofte lett nedsettende: viktig ung dame
nynorskordboka
tuppen
ADJEKTIV
Fornærma, sår, lei seg
tupp
SUBSTANTIV
Same opphav som topp : tyding 2 på grunn av hanekammen
Ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore); spiss, tipp
Som etterledd i:
På tuppane
spent (på utfallet frå ei hending)