wordify
bokmålsordboka
trykke
VERB
Jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken
presse, klemme
Trykke på de riktige knappene
Trykke inn ruta
Sitte og trykke en hel kveld (kjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt)
Haren, rypa trykte (lå urørlig for ikke å bli sett)
Som adverb i presens partisipp:
Trykkende varmt, stille
Trykke til sitt bryst
Særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt
trykke
VERB
Samme opprinnelse som trykke
Framstille tekst og bilder på papir i mange eksemplarer ved hjelp av trykkpresse eller lignende
Trykke aviser og bøker
Trykke opp boka på nytt
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Trykte bokstaver
Oftest: håndskrevne bokstaver utformet som trykte
Påføre mønster, bilde ved en viss prosess
Trykke mønster på stoff
nynorskordboka
trykkande, trykkjande
ADJEKTIV
Som trykkjer; særleg: tett, tung, lummer
Trykkande vêr, luft, varme
Trykkande varmt
ufri; pinleg
Ei trykkande togn
trykkje, trykke
VERB
Jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true
presse, klemme, støyte, skuve
Trykke inn ruta
Trykke på knappen
Skoen trykker
Truge med å trykke ein flat
Trykke noko i hop, saman
Trykke handa til ein (ta ein i handa)
Trykke seg inn til nokon
Det trykker for brystet
Trykke til seg
òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
Trykke på
Følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
Trykke til
Støyte, slå (nokon)
Kue, halde nede
Framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin; prente
Trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser
Trykte typar
Trykke mønster på stoff