wordify
bokmålsordboka
truen
ADJEKTIV
Norrønt trúginn; av tro
trofast
godtroende
troende, truende
ADJEKTIV
Om person i forbindelsen
Være troende til noe
Være i stand til
truende, trugende
ADJEKTIV
Av true
Som ser farlig ut, som gir inntrykk av en farlig utvikling
Truende uværsskyer
En truende mine
Livstruende
tro, tru
SUBSTANTIV
Norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst
mening, meining, forestilling
Det er min faste tro at det er slik
Leve, sveve i den tro at alt er i orden
La en bli i den troen
I god tru
(handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Tiltro, tillit (til noe(n))
Ha god, dårlig tro på noe(n)
Miste troen på at noe skal lykkes
Tiltro
Religiøs overbevisning, religion
Den kristne tro
Troen på forfedrenes ånder
Være sterk, svak i troen
Også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
Enhver blir salig i sin tro
Overtro, gudetro, åndetro
Troskap, i forbindelsen
Love noe på tro og ære
Foreldet i forbindelsen
Min tro (sannelig)
nynorskordboka
truen
ADJEKTIV
Av tru og tru; jamfør trugen
trufast, tru, trugen
Ein truen tenar
Vere truen mot nokon
godtruen, naiv
Som sisteledd: som trur slik eller slik (som førsteleddet seier)
Godtruen
Illtruen
Lettruen
Mistruen
Rettruen
Vantruen