wordify
bokmålsordboka
truende, trugende
ADJEKTIV
Av true
Som ser farlig ut, som gir inntrykk av en farlig utvikling
Truende uværsskyer
En truende mine
Livstruende
truge
SUBSTANTIV
Beslektet med tro egentlig ‘spaltet trestykke’
Ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen; snøsko
nynorskordboka
trugen
ADJEKTIV
Norrønt trúginn; samanheng med tru og tru
trufast, tru
Trugne vener
Vere trugen i tenesta
Ein trugen gjest
truge
SUBSTANTIV
Samanheng med trau og tryge
Kasse til å ha agn, liner, garn og anna i