wordify
bokmålsordboka
treg
ADJEKTIV
Norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’
Sen, langsom, som fungerer trått
Arbeidet går tregt
Treg fordøyelse, mage, avføring
Være treg i oppfattelsen (dum, sentenkt)
Fys. i forbindelsen
Treg masse
Masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
treghet
SUBSTANTIV
Det å være treg
Det at en stoffmasse vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret
tregrense
SUBSTANTIV
Om trær: øverste grense mot snaufjellet eller ytterste grense mot kysten
trege
VERB
Norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’
Tenke på med anger eller sorg
Trege på noe
nynorskordboka
treg
ADJEKTIV
Norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’
Som verkar dårleg; langsam, sein
Som adverb:
Arbeidet går tregt
Treg mage
Forstopping
Som er vanskeleg å setje i rørsle; seig, trå
Treg masse
Fysikk: masse som ikkje endrar rørsle el. retning utan påverknad frå noko anna
dum, seintenkt
Vere treg i tankegangen
trege
SUBSTANTIV
Norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med treg
Det å trege; anger, sorg
Ho fekk slik trege
tregleikslov
SUBSTANTIV
Fysisk lov om tregleik hos lekamar; tråleikslov
tregleik
SUBSTANTIV
Sjå -leik
Det å vere treg; tråleik
I fysikk: det at ein stoffmasse gjer motstand mot endring i sin eigen rørsletilstand